Loading...
20162017-08-04T12:51:02+00:00

Årsrapport Rana kommune 2016

Kulturavdelingen

Teknisk avdeling

Omsorgsavdelingen

Barnehageavdelingen

Skoleavdelingen

Helse- og sosialavdelingen

Årsrapporten 2016

Rana kommune
www.rana.kommune.no
Redaktør
Geir Gisnås, Informasjonssjef/
Kari Jørgensen
Grafisk design/Webdesign
Mac&Tusj/ Tone Gurendal
Tekst
TV Klipp/ Susann Sivertsen
Foto
Audun Gullesen, Geir Gisnås,
Fotografen Din, VAKU Nordland,
SAKU Nordland, Jonas Milne, PLU,
Henry Hatling, Tone Gurendal,
Bjørn Kvitnes,  Barnas hus,
Langnesbarnehage,
Marthe Lise Jakobsen,

Rana
kommunestyre
2015-2019

ARBEIDERPARTIET
Geir Morten Waage
Linda Veronica Eide
Gerd Helene Jakobsen
Lars Yngve Frøysa
Tone Pedersen
Nils Notler
Jimmy Alexander Losvik
Turid Presteng Høgseth
Are Nakling
Jan Erik Arnøy
Runar Ragnarsson Brataas
Camilla Søreng Juvik
Lisa Jannike Hansen
Mona Helen Wangberg Simonsen
Åse Jorunn With Kildal
Knut Bjørgen
Rolf Solvang
Helge Karstensen

RANA SV
Hilde Birgitte Rønningsen
Maria Saltirova Rausandaksel
Marit Elisabeth Tennfjord

RØDT RANA
Egil Brauten

KRISTELIG FOLKEPARTI
Anne Sofie Urke

RANA SENTERPARTI
Johan Petter Røssvoll
Karl Hans Rønning
Eldbjørg Fagerjord
Chatrin Michalsen Hagen

RANA HØYRE
Anita Lill Sollie
Espen Haaland
Christine Schybaj Antonsen
Ida Søfting Berg
Jarl Stian Johansson
Gaute Ove Larsen
Morten Hagh

RANA FREMSKRITTSPARTI
Hans Myrnes
Sissner Olsen

RANA VENSTRE
Mats Hansen

NØKKELTALL FOR RANA KOMMUNE 2016 2015
Brutto driftsinntekter – mill. kr 2 057 1 947
Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 6,4 1,4
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 6,2 6,9
Frie inntekter i kroner pr. innbygger 51 222 49 001
Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger 54 459 48 126
Antall barn med barnehageplass 1 294 1 331
Antall elever i kommunale grunnskoler 3 006 3 036
Antall elever i kommunale og private grunnskoler 3 075 3 062
Befolkning over 80 år 1 292 1 264
Befolkning over 67 år 4 333 4 224
Netto driftsutgifter til barnehager, pr. innbygger 1-5 år 127 716 127 514
Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, pr. innbygger 6-15 år 99 457 102 136
Netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år, pleie og omsorgstjenesten 106 163 105 999
Netto driftsutgifter pr. innbygger over 80 år, pleie og omsorgstjenesten 356 042 354 225

Rådmann Robert Pettersen og Ordfører Geir Waage

Rådmannens kommentar

2016 viser at Rana kommune er på rett vei i arbeidet med å utvikle gode tjenester som driver effektivt og fleksibelt og som samtidig har et langsiktig perspektiv. Effektiv drift skaper økonomisk handlingsrom som gir økonomi til å utvikle samfunnet i ønsket retning. Rana kommune er nå i en gunstig posisjon framover til både å levere gode velferdstjenester og være en aktiv samfunnsutvikler og pådriver. Den økonomiske driften i Rana kommune hadde gode rammebetingelser i 2016 med høy skatteinngang, lavt rentenivå, god styring og god omstillingstakt. Driftsinntektene runder for første gang 2 mrd. kroner. Kommunen leverer et sterkt regnskapsresultat med et regnskapsmessig mindreforbruk på 74,9 millioner kr, med et netto driftsresultat på 6,2 prosent (127,2 mill.kr).

Rana kommune har over flere år omstilt og omstrukturert tjenestene. Kommuneorganisasjonen har i 2016 levert i forhold til omstillingskrav, samtidig som det har vært utøvd god kontroll og styring. Sammenlignet med andre kommuner driver vi stadig mer effektivt. Det arbeides godt i tjenestene. All honnør til de ansatte for det.

Kommunebarometeret plasserer Rana kommune på 287. plass av landets 428 kommuner, noe vi ikke er fornøyd med. Det arbeides videre med å forbedre kvalitetsmålene i tjenestene. Kommunaløkonomisk bærekraft har stått sentralt i 2016.
Generasjonsperspektivet, det å tenke og handle langsiktig, er innført som et bærende prinsipp i styringen av kommunen. Rana kommune har sammen med NORD universitet et pågående prosjekt om dette (KØB-prosjektet). Vi har forventningen til at kunnskapen fra prosjektet vil gi oss mulighet til å videreutvikle kommunen på en bærekraftig måte. Kommunen står fortsatt overfor betydelige utfordringer. Først og fremst når det gjelder å tilpasse tjenestetilbudet til endringene i befolkningssammensetningene i årene som kommer. Vi blir flere eldre og færre unge. Vi har med 2016 opparbeidet oss et godt fundament til å lykkes med utfordringene, og til å fortsette arbeidet med drifts- og strukturtilpasninger til beste for Ranas befolkning.

Ordførerens kommentar

VI RIGGER RANA FOR VEKST
I desember 2015 bestilte kommunestyret en perspektivanalyse om utviklingen av Rana 40 år framover. Det vil bli over 1300 nye pensjonister i Rana frem mot 2030 og det gir store utfordringer for eldreomsorgen. Dersom vi tar utgangspunkt i fødselstallene fra 2016 betyr dette at det blir 439 færre elever i skolen fram mot 2030. Da får kommunen kr. 36,9 millioner mindre i overføringer fra staten til skole.

UTFORDRINGER OG OMSTILLING
Endringene i befolkningsutviklingen og alderssammensetningen gir oss følgende utfordringer: hvordan omstille barnehage og skole, hvordan bygge ut eldreomsorgen og hvordan snu trenden og skape vekst.

HVORDAN OMSTILLE SKOLEN
Rana kommune er på 337. plass av 428 kommuner på kommunebarometeret på skole. En større andel av midlene må gå til innhold i skolen og det som skjer i
klasserommet. Ingen skal gå ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.

Kommunestyret har valgt å prioritere distriktskolene på Storforshei, i Utskarpen og på Skonseng. Strukturvedtaket prioriterer også barneskoler i alle bydelene. Barna på Ytteren får ny barneskole, barna på Gruben skal få en renovert skole og i neste periode er det naturlig å se på Båsmo barneskole. Med en nyoppusset skole på Hauknes vil da alle barn om kort tid tilbringe tiden sin i nyrenoverte eller nye skoler.

OMSTILLING AV BARNEHAGESEKTOREN
Rana ligger på kommunebarometeret som 154 av 428 kommuner, og vi har noen klare målsetninger: godt samarbeid med private og kommunale barnehager, evne å raskt bygge opp og ned kapasitet. Fokus på voksentetthet og antall pedagoger.

ØKT KAPASITET I ELDREOMSORGEN
Det skal bli over 1300 flere eldre i årene som kommer. Da må vi rigge kommunen for det: Flere skal bo hjemme så lenge de ønsker, slik at de skal få leve gode liv. Alle som trenger sykehjemsplass skal få det. Et godt arbeidsliv med hele stillinger.

HVORDAN SNU TRENDEN?
De viktigste grepene vi kan ta for å skape vekst er: flyplass- bygge Hauan, sykehus, dypvannskai, datasenter, byutvikling, videre utvikling av Campus Helgeland.

Dette vil føre til mange nye, attraktive arbeidsplasser som bidrar til at flere unge velger å flytte til Rana. Gjerne med partner og barn. Flyplass-saken viser hvor langt vi kan nå om vi står sammen og jobber for å utvikle samfunnet vårt.

Jeg har sagt at jeg mener at beslutningen om å bygge ny stor flyplass kan vise seg å bli like historisk viktig som Jernverksvedtaket i 1946 var for å skape vekst i regionen. Det står jeg for, men vi kan ikke ta veksten på forskudd.

Kulturavdelingen

Årsverk: 45,1
Sum utgifter 2016: 52 544
Sum inntekter 2016: -19 727
Netto driftsramme 2016: 32 818

Hilde Rokkan
kultursjef

Bibliotek og
bokbuss

Antall besøk  144 053  +2 %
Utlån av ebøker  7 155  +95 %

Kinoteatret

Antall besøk 69 362  + 7,5 %
Antall forestillinger 2 267

Kulturavdelingen skal synliggjøre kulturens betydning og plass i Rana.

Kulturavdelingen skal synliggjøre kulturens betydning og plass i Rana.

Kulturavdelingen skal synliggjøre kulturens betydning og plass i Rana.

Kulturavdelingen jobber stadig for å gi best mulig tjenestetilbud til innbyggerne i Rana.

Kulturen blomstrer i Rana

Mo i Ranas første Kulturnatt trakk nærmere 3 500 mennesker til sentrum, Optimistteateret feiret 20 år, og både SAKU og VAKU opplevde besøksrekord i 2016.

Under kulturavdelingen i Rana kommune finner du både Rana bibliotek, Kinoteatret, Fritidsavdelingen og Rana kulturskole. Dog forskjellige i tilbud og størrelse, jobber alle mot et felles mål; en kommune hvor kulturbevissthet og kulturaktiviteter har stor innflytelse på samfunnsutviklingen.

Ranas første kulturnatt

15. september 2016 åpnet Kulturnatta for første gang i Mo i Rana. Arrangementet var et samarbeid mellom arrangørene Nordland musikkråd, Rana kommunes kulturavdeling (fritidsavdelingen), Kreative folk, lokale kulturaktører og sponsorer.

Og tilbudet ga tydelig mersmak, da rundt 3 500 kultursultne ranværinger kom til sentrum denne kvelden. Det velfylte programmet varte fra kl 12 til kl 24, og inviterte til over 70 arrangementer på 25 ulike arenaer. Det var duket for store og små konserter, dans, kunstutstillinger, teaterforestillinger, kinoforestillinger, kunstaktiviteter for barn- og unge, eventyrstunder, stands, korps, danseklasser, instrumentprøving, åpne hus og mer.

Kulturavdelingen i Rana kommune deltok med flere ulike kulturtilbud. Både Ungdommens hus og kulturskolen inviterte til «Åpent hus», hos kinoen ble det vist førpremiere, mens biblioteket inviterte til eventyrstund med utstillinger, musikk og dans. Fritidsavdelingen flyttet ut i parken og forvandlet Jernbanetorget til en utendørs kulturarena med familiens eventyrskog og en egen utendørs fritidsklubb.

ET BREDT KULTURTILBUD FOR ALLE

20 år med optimisme

I 2016 feiret Optimistteateret 20 år med latter, sang og skuespill.

Optimistteateret har lenge vært et populært tilbud for funksjonshemmede i Rana kommune, og med fulle ventelister ser det ut til at teatergruppen holder koken i minst 20 år til. Jubileet ble markert ved Gruben samfunnshus med teaterforestilling for full sal. På plakaten sto forestillingen “Året Rundt”, som ble en humørfylt reise gjennom de fire årstidene.

Optimistteateret er et av flere tilbud hos fritidsavdelingen i Rana kommune. Fritidsavdelingens hovedoppgave er å skape sosiale møteplasser for unge og funksjonshemmede med fokus på aktivitet og kultur.

VA(rs)KU her!

VAKU Nordland inviterte til vinteraktivitetsuka med hjertevarme i sentrum.

For 27. gang arrangerte Rana kommune vinteraktivitetsuka (VAKU) for funksjonshemmede barn, ungdom og voksne. I 2016 trakk arrangementet hele 248 deltakere fra 14 kommuner i Nordland. Under vinterfestivalen kunne deltakerne være med på både vinteraktiviteter og kulturkvelder.

Med hjelp fra frivillige, sponsorer og gode samarbeidspartnere skaper fritidsavdelingen i Rana en vinterfestival med både spenst og kvalitet. 108 elever fra linjen “helse og oppvekst” og 57 elever fra idrettsfag ved Polarsirkelen videregående skole var i sving under arrangementet.

Mulighetenes kulturfestival

SAKU Nordland samlet funksjonshemmede fra hele Nordland til kulturfestival.

Siden 2000 har kulturfestivalen SAKU (sommeraktivitetsuka) samlet funksjonshemmede fra hele Nordland til en uke med godt humør, sosialt samvær og kreativ utfoldelse. I 2016 samlet festivalen 236 deltakerne fra 14 kommuner i Nordland, og kunne by på flere aktiviteter – alt fra forming, musikk og maling til taubane og kanopadling.

SAKU arrangeres årlig av
fritidsavdelingen i Rana kommune, og med seg på laget har de både sponsorer, gode samarbeidspartnere og frivillige. Sammen skaper de en innholdsrik kulturfestival med fokus på mestring og kulturelle opplevelser tilpasset de med funksjonshemminger.

Teknisk avdeling

Årsverk: 202
Sum utgifter 2016: 265 933
Sum inntekter 2016: -102 087
Netto driftsramme 2016: 163 846

Jan Erik Furunes
teknisk sjef

Sjøfronten

3000 tonn granittstaver
Stien er på ca 280 meter

Blomsterpikene

Plantet 30 000 blomster

1 fast ansatt og
6 sesongarbeidere

Klimaendringer og økning i ekstremvær setter nye krav til bygg og vedlikehold.

Vedlikeholds- etterslepet øker på både veier og bygg i kommunen.

Innbyggernes krav til kommunen øker, og gir et dypere forventningsgap.

Teknisk avdeling har de siste årene hatt et større ansvar for samfunns-
utvikling.

Kommunen har mange bygg og store areal som krever vedlikehold.

Avdelingen må finne en mer kostnadseffektiv måte å drifte og vedlikeholde veg og eiendom
i kommunen.

EN BY I VEKST

Med både planlegging og utførelse av Arctic Race of Norway, arbeidet med sjøfronten, samt åpningen av nye Selfors sykehjem, har teknisk avdeling flere store milepæler å se tilbake på i 2016.

Avdelingen har 202 årsverk inkl. VA og fire underavdelinger; byggdrift, bydrift, byplan og prosjekt, og fungerer på mange måter som Rana kommunes redskap for by- og stedsutvikling.

TEKNISK AVDELING SKAL
❱ sikre infrastruktur, for eksempel bygg, veier, bruer, idrettsanlegg og parker.
❱ videreføre byutvikling, for eksempel ved Sjøfronten og Havmannaksen.
❱ utvikle kommunen, for eksempel i boligfelt, næringsfelt og kollektivplan.
❱ støtte nyskaping, for eksempel ny flyplass, sykehus og Campus Helgeland.

STORE MILEPÆLER
Rana kommune var en av vertskommunene under Arctic Race of Norway (ARN) i 2016. Teknisk sjef i kommunen, Jan Erik Furunes, var leder av styringsgruppa for ARN. Sammen med styringsgruppa og 500 frivillige sørget teknisk avdeling for et arrangement som uten tvil har satt Rana på kartet. Et arbeid så godt gjennomført at frivilligjengen og Rana kommune ble tildelt tittelen Rana ambassadør under Gallaria 2017. Med både planlegging og utførelse av Arctic Race of Norway, arbeidet ved sjøfronten og åpningen av nye Selfors sykehjem, har teknisk avdeling hatt et produktivt år med flere store milepæler:
❱ Planlegging og gjennomføring av Arctic Race of Norway i Rana.
❱ Opprustning av Meierikvartalet med grøntareal, trær, stier og benker.
❱ Gjennomføring av fase 1 av Sjøfronten med utgangspunkt i Havmannplassen.
❱ Utplanting av nærmere 30 000 blomster i “blomsterbyen” Mo i Rana.
❱ Åpning av ny skole på Hauknes og nytt sykehjem på Selfors.
❱ Iverksetting av prosjekt skolestruktur (inkl. Moheia) og helsepark.
❱ Regulering for ny E6, studentboliger, Polarsirkelen videregående skole med mer.
❱ Utarbeiding av plan for snøskuterløyper og kollektivtransport.
❱ Rundkjøring i Vika ble nominert til ett av årets beste anlegg i Nord-Norge.

BLOMSTERBYEN
I teknisk avdeling finner du også Blomsterpikene. Uten deres grønne fingre kunne ikke Mo i Rana levd opp til ryktet som “blomsterbyen”. De syv blomsterpikene plantet i 2016 omlag30 000 blomster i bakker og bed i Talvikparken, ved Havmannen, på Moholmen og andre steder i byen. Blomstene kommer fra kommunegartneriet, hvor det prikles og pottes allerede fra tidlig i mars.

Omsorgsavdelingen

Årsverk: 460,8
Sum utgifter 2016: 394 293
Sum inntekter 2016: -93 216
Netto driftsramme 2016: 301 077

Ann Jorid Virik
omsorgssjef

Pårørendeskole Demenssykdom

 26 pårørende deltok 2016

Totalt 250 pårørende deltatt

Flere eldre i Rana har behov for tjenester fra omsorgsavdelingen.

Det er utfordrende å rekruttere nok omsorgs- og helsepersonell.

Bruk av vikarbyrå i omsorgsavdelingen har negativ effekt på tjenestekvalitet.

Det er behov for renovering av bygningsmasse og uteareal til bla. demensomsorg.

Det er et stort behov for utskifting av inventar og utstyr i sykehjemmene.

For å møte kravene til eldreomsorgen, må velferdsteknologi brukes i større grad.

Samhandlingsreformen setter høyere krav til tjenestetilbudet i kommunen.

For å møte økningen av eldre i rana, må planleggingen av nye sykehjemstilbud starte allerede nå.

Strammere økonomiske rammer gjør det vanskelig å vie nok ressurser til den kommende eldrebølgen.

HJELPER PÅ HJEMMEBANE

Tiltak som hverdagsrehabilitering og økt bruk av velferdsteknologi skal gjøre det mulig for pleietrengende å bo hjemme lengre.

Med 461 årsverk i 2016 er omsorgsavdelingen den største avdelingen i Rana kommune. Der skal alle bli møtt med et godt tjenestetilbud og god faglig kompetanse. Tjenester i omsorgsavdelingen innebærer i hovedsak omsorgsboliger, sykehjem, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, personlig assistent (BPS), omsorgslønn, trygghetsalarm og middagslevering.

REHABILITERING I HVERDAGEN
Tiltaket hverdagsrehabilitering ble startet opp i 2014, og skal bidra til at unge såvel som eldre slipper å flytte hjemmefra grunnet nedsatt allmenntilstand.

Tjenesten er skreddersydd med fokus på hva den enkelte klarer, i stedet for hva han eller hun ikke kan. Et tverrfaglig team med sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut og hjemmetrenere kommer hjem til brukeren, og hjelper han eller henne med å egen mestre de daglige gjøremålene i eget hjem. Brukeren selv skal være med å sette målene for treningen, som skal være alt fra å komme seg opp av senga, til å lage mat, gå tur eller handle.

FLERE SYKEHJEMSPLASSER
Omsorgsavdelingen i Rana bruker mer tid og ressurser enn tidligere på eldreomsorg.
Befolkningen blir stadig eldre i Rana, og arbeidet med å planlegge flere sykehjemsplasser er i gang.

❱ 2023: Behov for 25 nye plasser
❱ 2025: Behov for nye 25 plasser
❱ 2030: behov for nye 50 plasser
❱ 2040: behov for nye 100 plasser

Høsten 2016 sto nye Selfors sykehjem klart til bruk, til glede for beboerne såvel som ansatte i det nye og moderne tilbudet. Det nye sykehjemmet er et vellykket byggeprosjekt som har gått på tvers av flere avdelinger i Rana kommune. Les mer om nye Selfors sykehjem på neste side.

Samtidig som beboerne flyttet inn i det nye sykehjemmet på Selfors, startet rydding av tomt til nye omsorgsboliger i Leirfallet på Selfors. Det nye bygget skal inneholde 30 toromsleiligheter og to treromsleiligheter. Omsorgsboligene bygges med utgangspunkt i omsorgsboligene på Hauknes, og skal stå ferdig i juli 2018.

Ombyggingen av Ytteren sykehjem startet også i årsskiftet 2016/2017. Det innebærer både renovering av sykehjemsplasser samt ny sansehage til beboerne.

SELFORS SYKEHJEM

SELFORS SYKEHJEM

Størrelse:
10 000 kvadratmeter

Generalentreprenør:
Tre- og betong AS

Byggherre:
Rana kommune

Arkitekt:
Espen Aursand
arkitektkontor, Namsos

Offisiell åpning:
30. september 2016

VANDRET FRA 1982 TIL 2016

Det var rene folkevandringen, med både rullestol, båre, rullator og til og med rickshaw, da beboerne ved Selfors sykehjem flyttet til det nye topp moderne bygget på Selfors.

Tirsdag 13. september var den store flyttedagen endelig kommet. Både elever fra Polarsirkelen videregående skole, helsefag, klasse HO2b bidro under innflyttingen sammen med 180 – 190 ansatte ved Selfors sykehjem og andre ansatte i omsorgsavdelingen. Røde Kors tok seg av transporten av beboerne som måtte flyttes på båre. Ferden gikk fra gamle Selfors sykehjem, som har vært i bruk siden 1982.

STORT BYGGEPROSJEKT
Det nye sykehjemmet er ett av de største byggeprosjektene i Rana kommune i nyere tid, med bruttoareal på 10 000 kvm og tre etasjer. Der er det plass til 80
beboere fordelt på fire avdelinger med store, lyse rom. Sykehjemmet holder en høy standard, og alt fra farge på putene til oppdeling av avdelinger er nøye gjennomtenkt. For å gi et mer hjemmekoselig preg har hver avdeling både stue og kjøkken.

40 av de 80 plassene i sykehjemmet er for eldre med demenssykdom mens 20 plasser er korttidsplasser. De resterende 20 plassene er tilpasset somatiske pasienter med fysiske utfordringer og sykdommer. I tredje etasje ligger kontorfløy for hjemmetjenesten, kreftsykepleiere og kreftkoordinatorer, i tillegg til prosjekt hverdagsrehabilitering.

SAMARBEID PÅ TVERS AV FAGOMRÅDER
Distriktsleder i område sentrum, Randi Ødegaard, er fornøyd med samarbeidet med prosjektavdelingen og andre avdelinger i Rana kommune, og med arkitekt-
firmaet, Espen Aursand arkitektkontor fra Namsos.

– Vi er mange som har jobbet med dette, uten alle som har bidratt hadde vi aldri fått det til. Det er mange som har vært viktige for prosessen. Vi har jobbet sammen på tvers av flere fagområder. Jeg for min del er jo sykepleier, men har lært utrolig mye. Det er mye som sikkert vil komme til nytte også senere, sier hun.

SANSEHAGE
På utsiden finner vi sykehjemmets perle, sansehagen. Et uteområde hvor beboerne kan bevege seg fritt i blomstrende omgivelser. Der blir alle sanser stimulert:
❱ Duftende vekster; lukt.
❱ Bærbusker, jordbær og krydder urter; gir mersmak og fysisk aktivitet.
❱ Vanndam med liten fontene; hørsel og sjelelig ro.
❱ Lysthus og huske; byr på aktivitet.
❱ Prydbusker og blomster i mange farger; et vakkert syn.
❱ Asfalterte stier mellom alle bed; gir mulighet for “rusleturer”

ÅRSKAVALKADE 2016

EVENTYRSTUND
i barneavdelingen i biblioteket annenhver fredag kl. 12.00. Noen ganger leser vi høyt, andre ganger spiller vi dukketeater. Eventyrstunden er gratis og beregnet på førskolebarn.

UKM
Ung Kultur Møtes er en festival som har som mål å samle ung kultur i Rana til en helg med god stemning, vennskap og å få vise frem sitt talent for andre. Det er ungdommen selv som står for lyd, lys, foto, vertskap og kafedrift.

BAKERIBYGGFESTIVALEN
En gang i året arrangerer vi Bakeribyggfestivalen i samarbeid med ”4/4 foreningen for takt og tone”. Festivalen er alkoholfri. I løpet av 3-4 dager gjennomfører vi 6-7 konserter med nasjonale berømtheter. I alt møter da rundt 500 betalende gjester på våre konserter.

BARNEHAGEKORET
2016 presenterte ”Grevling i taket” – en Knutsen og Ludvigsen-konsert. 250 av Ranas barnehageunger og elever fra barneskolene i Rana er med og boltrer seg i Knutsen og Ludvigsens låtunivers.

VAKU
Vinteraktivitetsuka for funksjonshemmede i Nordland. Festivalen har et spennende program med morsomme øvelser som kostymeløp og karaokelabyrint, men også fartsfylt moro og skiaktiviteter.

PÅ VINTEREN
kjøres det opp turløypenett med tråkkemaskin og kontinuerlig oppdatering sees på skisporet.no.

8. MAI
Frigjøringsdagen og Veterandagen 8.mai. Ordfører Geir Waage holder en kort appell og legger ned krans på minnesmerket over de falne 1940 – 1945. Arrangementet er et samarbeid med Norske Reserveoffiserers Forbund, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner og Rana kommune

17. MAI
17.maikomiteen inviterer Ranas befolkning og samtlige organisasjoner til å delta i folketoget og til feiringen av 17.mai.

KULTURNATTA – MO I RANA
gikk av stabelen for første gang i september. Rundt 3500 publikummere møtte opp på ca. 70 arrangementene på 25 ulike arenaer i sentrum.

ÅPEN DAG BRANNSTASJONEN
Brann- og redningstjenesten i Rana ønsker alle velkommen og byr på aktiviteter som: Tur med brannbilen, spyling med ekte brannslange, kunnskapsløype, demonstrasjon avbrann i smultgryte m.m.

SAKU
Vi er stolte av vår regionale kulturfestival for funksjonshemmede som er proppet med kreative opplevelser.

ARCTIC RACE OF NORWAY
Rana kommune hadde gleden av å være arrangørkommune av et av Norges største idrettsarrangement. Det ble også en gedigen folkefest for både ranværinger og tilreisende.

JULEGRANTENNING
Mange små og store hadde møtt opp i gågata for å se når lysene i julegrana skulle tennes. Det ble stor glede når julenissen
dukket opp med en overraskelse i sekken til de små.

JULEFEIRING
Bakeribygget og Rana frivilligsentral inviterte til julefeiring.

5 ÅRS MINNEMARKERING AV UTØYA
Rana kommune arrangerte en 5-års minnemarkering ved minnestøtta på Havmannplassen. Deretter var det minnegudstjeneste i Mo Kirke.

NYTTÅRSAFTEN 2016
kl. 18.00 ble det skutt opp felles fyrverkeri fra Jernverkskaia. Både Rana formannskap og næringslivet bidro med 50 000,- kroner hver til fyrverkeriet. Private bidro med nesten 20 000,-.

Barnehage-
avdelingen

Årsverk: 170,5
Sum utgifter 2016: 194 439
Sum inntekter 2016: -28 612
Netto driftsramme 2016: 165 827

Anita Vonstad
barnehagesjef

Antall barn pr. ansatt

Rana kommune 5,9
Nasjonalt gjennomsnitt 6,0

Leke og oppholdsareal pr. barn

Rana kommune 5,7 m2
Nasjonalt gjennomsnitt 5,7 m2

Kommunen tilbyr i dag flere barnehageplasser enn nødvendig.

Omlegging av barnehageplasser er nødvendig for å møte nedgang i barnetall.

Kravet til ansatte med barnehagelærerutdannelse øker.

Som realfagskommune skal Rana kommune sørge for mer fokus på realfag i barnehagen.

TETT PÅ REALFAG

Rana kommune er én av 34 kommuner som er med i regjeringens satsing “Tett på realfag”. Målet er å øke kompetansen hos både barn og voksne i barnehagen.

Siden 2007 har Rana kommune oppfylt retten til barnehageplass for sine innbyggere. Barnehageavdelingen består i dag av ni kommunale barnehager og 13 private barnehager, med til sammen 1294 barn mellom null og fem år. Der har vi fokus på at barna skal få et godt grunnlag for lek, samspill og læring sammen med andre barn og voksne.

KOMPETANSE OG KVALITET
I barnehageavdelingen i Rana er det 180 ansatte, og et gjennomsnitt på 5,9 barn per voksen. Det er like under landsgjennomsnittet på 6,0. I følge regjeringen er barnehagepersonalets kompetanse en av de den viktigste faktorene for å styrke barn og unges læring. For å møte nye krav til innhold og tjenester i barnehagen, samt endringer i barnetall i Rana, er det dermed viktig at flere av de ansatte er utdannet barnehagelærere.

Regjeringens satsning på realfag, “Tett på realfag”, skal i tillegg til å øke barnehagelærernes kunnskap, sørge for at barn og unge ligger på et høyere nivå i realfag. Les mer om “Tett på realfag” på neste side.

RIMELIGERE BARNEHAGEPLASS
Med lavere priser per barnehageplass for de som tjener minst, vil flere få mulighet til å ha sine barn i barnehagen. Siden 2015 har familier med barn mellom tre til fem år fått tilbud om rimeligere barnehageplass. Det betyr at ingen familier betalte mer enn seks prosent av samlet inntekt for å ha barn i barnehagen i 2016. I 2017 får husholdninger med en samlet inntekt under 500 500 kr. rett til redusert foreldrebetaling.

Ordningen med gratis kjernetid videreføres også for alle 3-5-åringer i familier med lav inntekt. F.o.m. 1. august 2017 er inntektsgrensen foreslått satt til 428 000 kroner.

FÆRRE BARN I RANA
I 2016 var det for mange barnehageplasser i forhold til antall barn mellom null og fem år i Rana. For å møte det synkende barnetallet i kommunen må vi omstrukturere kommunale barnehageplasser. Det betyr at Rana kommune må vurdere nedleggelse av driftsenheter og sammenslåinger til større barnehager.

I kommunestyrets vedtak i budsjettbehandling for 2016, ble en utredning av ny barnehage i sentrum etterspurt. Målet er en stor og sentrumsnær barnehage til fordel for både barn og ansatte. Utredningen er midlertidig stoppet, og forventes å tas opp når utviklingen av barnetallet i Rana øker.

LEK OG LÆRING I SKJØNN FORENING

Mange synes kanskje at matematikk kan være litt vanskelig, men i Rana-barnehagen forbindes det med lek og moro.

Gjennom kunnskapsdepartementets satsing “Tett på realfag”, skal barn og unge utvikle både kunnskap og interesse for realfag. For barn i barnehagen betyr det også en tidligere introduksjon til skolen. Kunnskapsdepartementet deler ut til sammen 20 millioner til de 34 utvalgte realfagskommunene. Rana kommune er én av disse kommunene.

SATSER PÅ MATEMATIKK
Tanken er at barn og unge skal komme tettere på matematikk, naturfag og teknologi allerede i barnehagealder. Regjeringen har satt fire mål med satsingen:

❱ Barn og unges kompetanse i realfag skal bli bedre.
❱ Færre barn og unge skal ligge på et lavt nivå i realfag.
❱ Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå.
❱ Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres.
Siden 2015 har Rana kommune hatt matematikk som sitt hovedområde i realfagsatsingen. I barnehagen betyr det at barna jobbet med antall, rom og form. Antall læres blant annet gjennom spill med terninger, romforståelse utvikles når barna orienterer seg i klatrestativet, og former kan skapes med klosser og byggesett. Barnas egen nysgjerrighet og undring er det som driver læringsprosessen.

NATURLIG NYSGJERRIGHET
Å jobbe med realfag i barnehagen handler i stor grad om å ta vare på barnas utforskertrang. De tar ofte med seg ideer og ting de undrer seg over med seg i videre lek og utforsking. Ved å oppmuntre barn til å være nysgjerrige og interesserte, kan læringen skje i lek og aktiviteter ut fra barnas forutsetninger.

Barnehagepersonalets kompetanse er en av de viktigste faktorene for å styrke barn og unges læring i realfag. Med realfagsatsingen skal barnehagen øke antall barnehagelærere og sørge for mer kompetanse blant de ansatte. Barnehagene har også materiell til rådighet, som skal utfordre barnas naturlige utforskertrang til å utfolde seg.

Skoleavdelingen

Årsverk: 447,9
Sum utgifter 2016: 322 247
Sum inntekter 2016: -66 497
Netto driftsramme 2016: 255 750

Lillian Nærem
skolesjef

Grunnskole

Antall elever i Rana 3 075
Antall skoler 16

Standpunktkarakter

Mattematikk
Rana 3,4  Nasjonalt 3,5
Norsk muntlig
Rana 4,3 Nasjonalt 4,2

Det er færre barn i skolealder i Rana.

For å møte nye kompetansekrav i skolen må flere lærere etterutdannes.

Kommunens elever skårer svakere faglig enn nasjonalt gjennomsnitt.

Skolene har for dårlig tilgang på inventar og lærermateriell, spesielt innen IKT.

PPT har lang ventetid på utredning av elever og førskolebarn.

Avdekking og tiltak mot mobbing er en av de viktigste utfordringene skolen står overfor i dag.

REALFAG I PRAKSIS

Med “Tett på realfag” får både elevene og lærerne fordype seg i matematikk.

I Ranaskolen står elevens læring alltid i sentrum. Skolens fremste mål er å gi elevene et best mulig utgangspunkt for å mestre og lykkes i dag og i framtida. Det innebærer at skolen legger til rette for en godt tilpasset opplæring, gode grunnleggende ferdigheter, et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø og en god vurderingskultur.

TETT PÅ REALFAG
Siden 2015 har Rana kommune vært en del av kunnskapsdepartementets realfagssatsing både for barn i skole og barnehage. Den nasjonale strategien, “Tett på realfag”, er utarbeidet for å gi bedre læring og økt kompetanse i realfag i barnehagen og grunnopplæringen.

Barn er naturlig nysgjerrige og interessert i omgivelsene rundt seg. De grubler over hvordan ting henger sammen og søker svar. Kjernen i realfagsstrategien er å ta vare på og dyrke denne lærelysten. Ved hjelp av praktiske verktøy, fra gangetabell i trapper til gradskiver i dørene, skal skolen øke motivasjon og interesse for matematikk på elevenes egne premisser.

Realfag er fagene matematikk, naturfag og teknologi. Som realfagskommune har Rana har valgt matematikk som sitt satsingsområde. For elevene i Rana betyr det økt fokus på matematikk gjennom læring og lek i skolen, for grunnskolelærerne betyr det etterutdanning innen matematikk.

LÆRERE – EN VIKTIG RESSURS
“Tett på realfag” framhever lærernes kompetanse som den viktigste faktoren for å styrke barn og unges læring i realfag. Det stilles derfor krav om at lærere skal ha relevant kompetanse i fagene de underviser i. I matematikkfaget er kompetansekravet minst 30 relevante studiepoeng for barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet.

Kompetanseheving av lærere skjer blant annet gjennom MOOC i matematikk, som er et gratis nettbasert studie som gjør det lettere for lærere å videreutdanne seg mens de er i jobb.

MOBBEFRI SKOLE
Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolene i Rana jobber til enhver tid med å forebygge, avdekke, stoppe og følge opp når det først forekommer mobbing i skolen.

HAUKNES SKOLES TRIVSELSPLAKAT

1. Vi skal ha en skole uten mobbing.
2. Vi skal vise respekt for hverandre og hjelpe hverandre, slik at alle har det bra.
3. Vi skal ha arbeidsro i timene.
4. Vi skal lære mye, også ute, og på turer.
5. Vi skal være ærlige og la andres ting være i fred.
6. Vi skal bruke et hyggelig språk.
7. Vi skal også være flotte representanter for skolen når vi er på tur.
8. Godteriet skal ligge heime.
9. På skolen kan alle være i lag.
10. Vi skal ikke bruke mobiltelefonen i skoletiden, og vi følger nettvettreglene.

LÆRING ER MIDT I BLINKEN

Det er de voksnes rolle i skolen å sette barnas læring i sentrum. Skoleavdelingens mål er at barn i Ranaskolen skal ha et best mulig utgangspunkt for framtiden. Her skal elevene klargjøres for arbeidsliv og høyere utdanning, samtidig som de lærer og leker i et godt arbeids- og læringsmiljø.

Tydelig lederskap i et godt arbeids- og læringsmiljø skal sørge for å gi elevene klare mål, forventninger og tilbakemeldinger. Heimen er også en viktig arbeidspartner for å bevare barnets motivasjon og læringsutbytte. Med et tett samarbeid mellom skole og heim, skaper vi gode læringsvilkår både for hver enkelt elev, og for gruppen som en helhet.

Sirkelen illustrerer hvordan hovedområdene henger sammen og gir forutsetning for å skape et godt læringsmiljø med elevens læring i sentrum.

Helse- og sosialavdelingen

Årsverk: 369,4
Sum utgifter 2016: 381 060
Sum inntekter 2016: -151 648
Netto driftsramme 2016: 229 412

Kåre Nordnes
helse- og sosialsjef

Mindreårige flyktninger

Bosatte 13 gutter i alderen 14-17 år

2 fra Syria, 3 fra Eritrea og
8 fra Afganistan (Pasto / Dari)

Det er utfordrende å rekruttere nok fastleger, sykepleiere og vernepleiere.

Kostnadene innen barnevern er høyere enn driftsrammene tillater.

I miljøterapeutisk avdeling behøver flere boliger og avlastningsplasser for personer med funksjonshemninger

Rana kommune fikk i oppgave å bosette 20 enslige mindreårige i 2016.

KOBLET PÅ NØDNETTET

Sommeren 2016 ble også legevakta og akuttmottaket i Rana en del av det nasjonale nødnettet.

Med det nye systemet kan flere av nødetatene snakke sammen uavhengig av om de er helsepersonell eller politi. Det betyr at ved for eksempel en trafikkulykke vil alle nødetatene logge seg inn i samme talegruppe, og dermed kommunisere fortløpende under redningsaksjonen. Bedre samarbeid, raskere hjelp og kommunikasjon mellom etatene er bare noen av fordelene.

RASKERE HJELP
AMK-sentralen, ambulansetjenesten og akuttmottakene i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana er nå inne i nødnett sammen med øvrige nødetater. Kommuneoverlege i Rana kommune, Silje Røssvoll, er svært fornøyd med å ha nødnettet på plass i Rana.
– Før hadde alle hver sin kanal å kommunisere i. Helse kommuniserte med helse, brannetaten hadde kun mulighet for å kommunisere til andre i brannetaten, og så videre. Nå kan kommunikasjonen gå på tvers av fagfelt og etater, noe som sørger for raskere hjelp og mer kommunikasjon, forteller hun.

NYTT LEGEVAKTNUMMER
Med påkobling til nødnettet fikk Rana kommune også nytt legevaktnummer. Når folk ringer nummeret kommer de direkte til nødnett-sentralen, hvor de blir satt over til riktig instans. Personellet ved nødnett-sentralen kan også varsle andre etater så snart de får beskjed fra innringer om at noe har skjedd. Slik sørger også nødnettet for en kortere responstid hos etatene.

Ved å ringe det nye legevaktnummeret settes du over til nærmeste legevakt automatisk.

INTEGRERER UNGE FLYKTNINGER
I løpet av 2016 fikk 13 enslige mindreårige boplass i Rana.

Guttene er mellom 14 og 17 år, og kommer fra land som Eritrea, Afghanistan og Syria.
– Det er ressurssterke gutter som har vært gjennom mye både i hjemlandet og på reisa til Norge, forteller fagsjef for avdelingen for barn og familier, Ann Marit Tverå.

Som gutter flest går de på skole, deltar på fritidsaktiviteter, bader i Klokkerhagen og går turer i fjellet. Noen bor i egne hybler, fosterhjem eller hos vertsfamilier. Flere bor også sammen i bofellesskap. Der kan de bli sett og få tilbakemelding av personalet som jobber der, som også jobber med å integrere og skape trygge rammer for beboerne.

I 2016 fattet kommunestyret vedtak om å bosette inntil 20 mennesker. Siden da har kommunen tatt imot alle mindreårige flyktninger de har fått tilbud om å ta inn.

NYTT BOFELLESSKAP I TORANESET

Høsten 2016 inviterte miljøterapeutisk avdeling til åpning av nytt bofellesskap i Toranesgata.

Det nye bofellesskapet rommer seks leiligheter, spesielt utformet for mennesker med behov for heldøgns bemanning og hjelp i det daglige. Noen dager før innflyttingen var det duket for åpningsfest og feiring av at nå var det flytting på gang. 5. september flyttet flere av de nye beboerne inn, og så langt er de veldig fornøyde med sitt nye hjem.
– Her bor det seks fantastiske og unike mennesker som gjør Toranesgata 69 til akkurat det det er, et hjem og ikke bare et flott bygg, forteller Rigmor Tveråli, som er avdelingsleder bofellesskapet.

Bofellesskapet er sentrumsnært, og har eget uteareal med god plass for koselige utekvelder med grilling i bålpanna i stille og rolige omgivelser. I byggets fellesareal er det rom for å være sosial, spise og kose seg sammen. I 2. etasje er det også et aktivitetsrom med mulighet for kinokvelder og møtevirksomhet mellom personale og foreldre.

ÅPEN DØR OG GOD TAKHØYDE
Under åpningen ble både beboerne, foreldre og familie, ansatte, fagsjef og seksjonsleder i MTA, samarbeidspartnere i byggdrift og prosjektavdelingen invitert. Fellesstua ble fylt av en atmosfære som satte standarden for hvordan det skulle være i Toranesgata 69; åpen dør inn til fellesarealet, uhøytidelig stemning og god takhøyde.

De har siden hatt besøk av både rådmann og ledergruppen, Rådet for funksjonshemmede, ulike fagforbund, politikere og flere. Bofellesskapet er et etterlengtet tilbud, hvor flere av de som har flyttet inn hit har ventet lenge på å få egen leilighet.

Tilskuere
ca 65 000

Tilreisende
ca 25 000

Kilometer syklet
732 km

Ryttere
133 stk

Frivillige
ca. 500 stk

EN ELLEVILL SYKKELFEST

Sommeren 2016 ble hele Helgeland satt på hodet da Arctic Race of Norway gjestet regionen. Med dugnadsånd og brennende engasjement sørget de frivillige, innbyggere og kommunen for å sette Rana på kartet.

Arctic Race of Norway (ARN) er Norges svar på Tour de France, et spenstig sykkelritt gjennom Nord-Norge, med innslag av et yrende folkeliv og fantastiske naturopplevelser. I år var Rana kommune én av sju vertskommuner rittet gikk gjennom.

Arctic Race of Norway (ARN) er Norges svar på Tour de France, et sykkelritt gjennom Nord-Norge, med innslag av folkeliv og fantastiske naturopplevelser. Rana kommune var én av sju vertskommuner rittet gikk gjennom.

I Rana startet folkefesten torsdag 11. august, med kick-off og over 1 500 oppmøtte i Jernbaneparken. Første etappe i Arctic Race of Norway gikk fra Fauske til Rognan. Fredag formiddag gikk andre etappe fra Mo i Rana sentrum til Sandnessjøen. Tredje etappe, årets kongeetappe, gikk fra Nesna, gjennom Mo i Rana og opp Korgfjellet. Fjerde etappe gikk fra Polarsirkelen til Bodø.

FOLKELIV UTEN SIDESTYKKE
Etter torsdagens kick-off fulgte ARN-fredagen, med sykkelritt fra sentrum og et byliv Rana aldri har sett maken til tidligere.

– Nordlendinger er kjent for å by på seg selv, noe de også gjør til fulle under årets utgave, sa daglig leder i Arctic Race of Norway, Knut-Eirik Dybdal under festlighetene. Høydepunktet under ARN-helga i Rana var etappestart og oppvarming i Mo i Rana sentrum. Mellom 6 000 og 7 000 mennesker møtte opp for å se på og lage stemning før syklistene syklet videre.

ARN-søndag ble det en spennende avslutningsetappe med yrende folkeliv ved Polarsirkelcampen på Saltfjellet. Både lørdag og søndag var fullspekket av aktiviteter, deriblant lilla vennskapslenke, verdensrekordforsøk i souvassteking, tur til Bolnatinden og selvfølgelig avslutningsetappen av ARN.

SATTE RANA PÅ KARTET
Ca. 500 frivillige jobbet dag og natt for at folkefesten skulle gå knirkefritt. Et arbeid så godt gjennomført at frivillig-gjengen og Rana kommune ble Rana-ambassadør under Gallaria 2017. Uttalelsen fra juryen var klar – det som virkelig satte Rana på kartet i 2016 både nasjonalt og internasjonalt var gjennomføringen av Arctic Race of Norway.

Det var teknisk sjef og leder for styringsgruppa for ARN, Jan Erik Furunes, som mottok prisen på vegne av kommunen og de frivillige.