Loading...
20172018-08-14T06:55:12+00:00

Årsrapport Rana kommune 2017

Kulturavdelingen

Teknisk avdeling

Omsorgsavdelingen

Barnehageavdelingen

Skoleavdelingen

Helse- og sosialavdelingen

Årsrapporten 2016

Rana kommune
www.rana.kommune.no
Redaktører
Geir Gisnås og
Kari Jørgensen
Grafisk design/Webdesign
Mac&Tusj/ Tone Gurendal
Foto
Audun Gullesen, Geir Gisnås,
Bjørn Kvitnes,  Bjørn Leirvik,
Jan Petter Rogne, Rana bibliotek,
Rita Jørgensdatter, Arne Forbod,
Gro Seten, Landbrukskontoret,
Gründeruka Helgeland,  Marit Osmo,
Elisabeth Kulseng-Johansen, NRK,
Pål Homnes, Roger Marthinsen -Rana no,
Englia Barnehage, Ørjan Valla,

Rana
kommunestyre
2015-2019

ARBEIDERPARTIET
Geir Morten Waage
Linda Veronica Eide
Gerd Helene Jakobsen
Lars Yngve Frøysa
Tone Pedersen
Nils Notler
Jimmy Alexander Losvik
Turid Presteng Høgseth
Are Nakling
Jan Erik Arnøy
Runar Ragnarsson Brataas
Camilla Søreng Juvik
Lisa Jannike Hansen
Mona Helen Wangberg Simonsen
Åse Jorunn With Kildal
Knut Bjørgen
Rolf Solvang
Helge Karstensen

RANA SV
Hilde Birgitte Rønningsen
Maria Saltirova Rausandaksel
Marit Elisabeth Tennfjord

RØDT RANA
Egil Brauten

KRISTELIG FOLKEPARTI
Anne Sofie Urke

RANA SENTERPARTI
Johan Petter Røssvoll
Karl Hans Rønning
Eldbjørg Fagerjord
Chatrin Michalsen Hagen

RANA HØYRE
Espen Haaland
Christine Schybaj Antonsen
Ida Søfting Berg
Jarl Stian Johansson
Gaute Ove Larsen
Morten Hagh
Mari Præsteng
Anita Lill Sollie (permisjon)

RANA FREMSKRITTSPARTI
Hans Myrnes
Sissner Olsen

RANA VENSTRE
Mats Hansen

NØKKELTALL FOR RANA KOMMUNE 2017 2016
Brutto driftsinntekter – mill. kr 2115 2057
Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 4,6 6,4
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 4,7 6,2
Frie inntekter i kroner pr. innbygger 52 462 51 222
Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger 55 741 54 459
Antall barn med barnehageplass 1277 1 294
Antall elever i kommunale grunnskoler 3018 3006
Antall elever i kommunale og private grunnskoler 3082 3075
Befolkning over 80 år 1306 1292
Befolkning over 67 år 4402 4333
Netto driftsutgifter til barnehager, pr. innbygger 1-5 år 133 117 127 716
Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, pr. innbygger 6-15 år 100 360 99 457
Netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år, pleie og omsorgstjenesten 112 696 106 163

Rådmann Robert Pettersen

En bærekraftig utvikling er en utvikling som ivaretar dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Gode tjenester, og solid overskudd

Rana kommune leverte gode tjenester til innbyggerne, innenfor de fastsatte økonomiske rammene i 2017. Driftsåret ble meget godt. Gunstige økonomiske rammebetingelser på finansområdet med høy skatteinngang la grunnlag for tidenes overføring fra drift til investering med 77 millioner. Kommunen leverer et sterkt regnskapsresultat med et netto driftsresultat på 4,7 % (99 millioner) og et regnskapsmessig overskudd på 25,3 millioner. Store omstillinger ble gjennomført i 2017, og viktige endringer på sektorene.

Kommunestyret vedtok ny skolestruktur som er tilpasset det fremtidige behovet og elevtallet. Kommunen har som målsetting å skape økonomisk handlingsrom som gir økonomi til å utvikle Ranasamfunnet i ønsket retning. Rana kommune har i 2017 lyktes med målsettingen. En fremtidig solid kommuneøkonomi er viktig for å håndtere flere eldre, styrke vedlikeholdet, investeringer i skolen og usikre kraftinntekter. Sammenlignet med andre kommuner driver vi stadig mer effektivt. Jeg ønsker å gi all honnør til de ansatte for det.

Kommunen er nå inne i en ny fase hvor drifta må følge behovet for tjenester, og fremtidige rammebetingelser. Rana kommune tar i bruk velferdsteknologi og ny teknologi i skolen i 2018 og årene fremover. Det betyr fleksible og effektive løsninger. I 2017 ble vedlikehold av kommunal eiendom og veier satt på
dagorden for å sikre verdier og yte kvalitet for Ranas innbyggere.

Kommunebarometeret plasserer Rana kommune på 313. plass av landets 428 kommuner, noe vi ikke er fornøyd med. Derfor arbeider vi med å bedre kvaliteten på tjenester der vi scorer for lavt.

Kommunaløkonomisk bærekraft har stått sentralt i 2017. Generasjonsperspektivet, det å tenke og handle langsiktig, er innført som et bærende prinsipp i styringen av kommunen. Kommunen har med 2017 et godt fundament til å lykkes med utfordringen.

Ordfører Geir Morten Waage

Skolestrukturvedtaket gir oss mulighet til å satse på innholdet i skolen. Det skjer ved at det brukes mindre på bygg og mer i møte mellom læreren og eleven. Det er der læringen skjer.

Et godt 2017 gir gode framtidsmuligheter

Årets Rana-begivenhet i 2017 var beslutningen om at det blir ny storflyplass på Helgeland! Det har vært arbeidet lenge for å nå det delmålet. Rana har levert! Både Rana kommune og næringslivet på Helgeland har bidratt på en måte som har vakt oppsikt over hele landet.

Dette kom som en ren bonus i tillegg til alt det som Rana kommune har levert som samfunnsutvikler, primært rettet mot kjerneoppgaver som skole og helse –
og andre oppgaver.

Barn og unge er framtida
Det er barn og ungdom som er framtida. Derfor har kommunestyret prioritert barneskoler i nærområdet, mens ungdommene vil få en felles skole i sentrum. Her vil kompetanse, bedre valgmuligheter, god helsesøstertjeneste, og bedre tilgjengelighet til PPT og SLT-koordinator, bli vektlagt.Ny skolestruktur gjør oss bedre i stand til å møte befolkningsutviklingen vi står overfor samtidig som vi jobber for befolkningsvekst og dermed flere skolelever. Rana har opplevd en reduksjon i antallet elever i grunnskolen på 1 720 elever. Vi får i dag 84 000 kroner fra staten pr elev. Dette betyr altså en statlig reduksjon til skole på 144 millioner.

Skolestrukturvedtaket gir oss mulighet til å satse på innholdet i skolen. Det skjer ved at det brukes mindre på bygg og mer i møte mellom læreren og eleven. Det er der læringen skjer.

Dersom vi ikke skulle gjort endringer på skolestrukturen måtte vi ha kuttet 22,5 lærerårsverk.

Omstilling gir muligheter
I løpet av 2017 har driften omstilt for over 200 millioner siden 2011. Det gir oss muligheter til å øke investeringene. Fra 2007 til 2016 har vi hatt gjennomsnittlige investeringer på 185 millioner i året. Fra 2017 fram til og med 2021 øker investeringene til 337 millioner i året. Ny flyplass, ny havn, sykehus og økt satsing på Campus Helgeland vil gi befolkningsvekst, og det er noe vi trenger. I dag opplever vi lavere vekst i befolkningen enn resten av landet. Vi blir flere eldre, og fødselsoverskuddet synker.

Utfordringer
Kommuneplanens samfunnsdel 2017 – 2027 har staket ut framtidas utfordringer i fire satsningsområder; Vekstkraft og attraktivitet, grønn omstilling, livskvalitet og mestring, og fremtidsretta infrastruktur. De mulige nye motorene i kommunens utvikling er uten tvil flyplass og sykehus. Forutsatt positive beslutninger på disse to områdene, vil det representere to store nye gjennombrudd.

Sysselsettingseffekten av disse to tiltakene alene kan bli godt over 2000 nye årsverk. Hvis flyplassen ikke realiseres og sykehuset nedlegges, kan resultatet bli et tap på nærmere 1000 årsverk. Rana har i dag om lag 12 700 sysselsatte.

Kulturavdelingen

Årsverk: 46,2
Sum utgifter: 51 965
Sum inntekter: -17 875
Netto driftsramme: 34 089

Hilde Rokkan
kultursjef

Besøk Rana bibliotek
2016 114 158
2017 137 677

Utlån bibliotek
2016 100 773
2017 93 751

Utlån bokbuss
2016 22 831
2017 22 677  

Besøk Kinoteatret 60 194
Forestillinger 2285
Norges- og verdenspremierer 129

Utvikling av Kulturkvartalet

Skape attraktive møteplasser og aktiviteter for alle

Bidra til god integrering, økt deltakelse og egeninnsats

Bidra til reduksjon av sosial ulikhet

Revisjon av Verneplanen for Rana kommune

Rana bibliotek – et år med stor aktivitet

Rana bibliotek har hatt en formidabel utvikling, og fremstår i dag som en attraktiv arena og møteplass.

Vi skal gi et tilbud til alle aldergrupper og alle grupper av befolkningen, samt at vi med det gamle gratisprinsippet ikke ekskluderer noen.
Noen av de viktigste målgrupper og aktiviteter er:

Barn og unge
Å bli gode lesere er en grunnleggende egenskap for alle mennesker. Biblioteket arbeider for å kunne være en ressurs for skoler og barnehager, og vi forsøker på ulike måter å initiere til leseforståelse og lystlesing.

Språkkafé og leksehjelp
Som et ledd i integreringen tilbyr vi språkkafé og leksehjelp ukentlig til nye nordmenn.

Studenter
Rana bibliotek og Nord universitet har et nært samarbeid på Campus Helgeland med blant annet felles fagavdeling, selvbetjeningsautomater, og studentene benytter hele Campus inklusive biblioteket.

Aktiviteter
Vi jobber i hele spenningsfeltet mellom litteratur, historie, kultur, informasjon og debatt. Nøkkelordet her er åpne arrangement. Vi vektlegger lokal historie, tema av kulturell betydning, og vi ønsker å medvirke til å styrke lokal identitet.

Bokbussen
Denne er bibliotekets forlengede arm, og den besøker alle skolene og barnehagene i kommunen.

Møteplass
Biblioteket er en aktiv møteplass, noen leser aviser, benytter publikums PCene, studerer eller sitter å leser eller vandre omkring blant hyllene våre.

Kommune 3.0
I kommune 3.0 vektlegges samarbeid mellom kommunen og ulike aktører. Vi på biblioteket ser samarbeid som eksistensielt for våre aktiviteter. Vi er glad og takknemlig for alle de samarbeidspartnere, frivillige, lag og foreninger som vi i dag samarbeider med.

129 Norges- og verdenspremierer på Kinoteatret i 2017

15. september 2016 åpnet Kulturnatta for første gang i Mo i Rana. Arrangementet var et samarbeid mellom arrangørene Nordland musikkråd, Rana kommunes kulturavdeling (fritidsavdelingen), Kreative folk, lokale kulturaktører og sponsorer.

Besøket på kinoforestillinger var 60 194, noe som var en nedgang på13,2 % i fra året før. Det ble avviklet totalt 2285 kinoforestillinger, fordelt på 157 filmer fra 16 nasjoner. Andel av totalbesøket på norske filmer var 18,4 %. Kinoteatret hadde 129 Norges- og verdenspremierer. Av filmer med premiere var disse best besøkt: «Sameblod», «Star Wars: The Last Jedi» og «Askeladden – I Dovregubbens hall». Den Store Kinodagen ble avviklet første lørdag i november med et besøk på 1475.

Kinoen var disponert til ikke-film- forestillinger 48 ganger.
Mo samfunnshus var utleid 233 ganger, til 42 ulike brukere.

Fritidsklubben UT

Fritidsavdelingen i Rana kommune ble tildelt 300 000 kr fra Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom til å utvikle en modell for Fritidsklubben UT. Det ble ansatt en prosjektkoordinator som planlegger og som skulle legge til rette for aktiviteter og jobbe mot samarbeidspartnere i frivillige organisasjoner. Målet var å ha to aktivitetsdager i måneden i tillegg til aktivitetstilbud i skolens ferier og en større aktivitetsuke. Barn og unge skal være med å påvirke hvilke aktiviteter som skal arrangeres og skal selv få lov til å bidra i planleggingen. Eksempler på aktiviteter som er gjennomført er hesteridning, aktivitetsdag, aktivitetstur til Hemavan, fotturer, Paint ball, førstehjelpskurs, klatring, gårdsbesøk og grotteturer. Fritidsklubben UT er et supplement til vårt faste
tilbud i fritidsklubbene.

Formålet med Fritidsklubben UT er at flere barn og unge i Rana skal delta i kultur- og fritidsaktiviteter. Gjennom gratis aktiviteter skal barn og unge bli kjent med ulike arenaer for mestring og bygge sosial kapital. Vi lykkes hvis barna får oppleve nye aktiviteter, lære noe nytt, har det gøy og blir kjent med andre på egen alder.

Alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i lek og fritid, til en anstendig levestandard og
til å utvikle sine evner og ferdigheter.

– Barnekonvensjonen

Rana kulturskole

Kulturskolen kan vise til gode resultater av de tjenestene de tilbyr. I 2017 mottok en av kunstelevene «Drømmestipend» og flere tidligere instrumentalelever gjør seg i dag bemerket som profesjonelle utøvere nasjonalt. Kulturskolen har økt elevinntaket og antall elevplasser, blant annet ved gradvis økning av ulike breddetilbud. Dette arbeidet vil fortsette i 2018 som en del av implementeringen av den vedtatte rammeplan for kulturskolen «mangfold og fordypning».

Kunst- og kulturfaglig ressurssenter

Kulturskolen er et kunst- og kulturfagligressurssenter i kommunen. Timeressurser utover kjernevirksomheten er derfor knyttet til slik virksomhet. Antall elever som får undervisning av kulturskolens ansatte i løpet av året er derfor godt over det tredoble om man regner med kor, korps og diverse prosjektstyrt undervisning i skole og barnehage. Dette gjelder også musikertjeneste, dirigent -og instruktørtjeneste, diverse workshop, produksjoner og samarbeid med Den kulturelle skolesekken(DKS) og Den kulturelle spaserstokken.

Teknisk avdeling

Årsverk: 208,7
Sum utgifter: 267 871
Sum inntekter: -101 546
Netto driftsramme: 166 324

Jan Erik Furunes
teknisk sjef

Rana er Norges 4. største kommune i areal

2 milliarder vedlikeholdsetterslep

200 000 m2 bygningsmasse

400 km turstier og skiløyper

300 km vegnett

Klimaendringer – økende ekstremvær.

Kapitalslit – økende vedlikeholdsetterslep.

Forventningsgap – økende innbyggerkrav.

Samfunnsutvikler – økende breddeansvar.

Norgesrekord i saksbehandling

«Vi må skryte av tiden dette har tatt. Rana kommune har nok satt Norges-rekord i rask saksbehandling. De har snudd seg rundt og gjort raske vedtak for at utbyggingen skal skje sømløst. Det fortjener all verdens skryt.»

Det uttalte Statens vegvesen da samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var på befaring i Rana i forbindelse med utbyggingen av E6 på Helgeland.

Rolle som samfunnsutvikler
Teknisk avdeling er ett av kommunens redskap for by- og stedsutvikling. Utfordringen er at ambisjonene ikke alltid harmonerer med budsjettrammene.
Avdelingen har ansvaret for store deler av kommunens infrastruktur (bygg, veier, anlegg, park, idrett og vann/avløp). Avdelingen ivaretar også områder innen samfunnsplanlegging (plan, regulering, eiendom, kart, miljø og landbruk) og beredskap (brann og redning).

Året startet med at kommunen under Gallaria 2017 – etter Arctic Race-suksessen – ble utnevnt til «Årets Ranaambassadør 2016» sammen med de frivillige. Året startet også med store nedbørsmengder og flom ved Skonseng.

Stikkord for noen andre leveranser i 2017 er kommuneplan, sykehus, flyplass, Campus, E6-finansiering, asfaltprogram, kollektivplan, miljøfartsgrense, fjernvarme,
blomsterby, Sjøfronten og Selforsparken samt flere investeringsprosjekt innen helse og skole.

I front arkitektonisk
Sjøfronten i Rana ble slått på målstreken av et bydelsprosjekt i Oslo under utdelingen av Landskapsarkitekturprisen 2018, men fikk hederlig omtale:

«Prosjektet har løftet fram stedsidentitet og ved bruk av enkle virkemidler gitt et sterkt formuttrykk og engasjement. Bruk av stedegen granitt, lokalt stål og betong sikrer kvalitet og lokal forankring som inspirerer til innovasjon og evne til omstilling.

Gjennom nye lokalproduserte produkter spesialdesignet for stedet, framstår strandpromenaden som et visningssted for stedets stolte identitet med råmaterialene som la grunnlaget for byen.»

Omsorgsavdelingen

Årsverk: 470,2
Sum utgifter: 406 964
Sum inntekter: -90 723
Netto driftsramme: 316 241

Ann Jorid Virik
omsorgssjef

Sykehjemsplasser
2017 228
2016 228

Flere eldre med behov for tjenester/behandlingskrevende

Flere unge ressurskrevende brukere

Økt rettighetsfesting/mer «bevisste brukere»

Knapphet helse-og omsorgspersonell

Økonomiske utfordringer fremover

Eldre bygningsmasse/omsorgsbygg + tomtebehov

Flytting, sansehage og hverdagsrehabilitering

Strategiplanen «Fremtidens omsorgstjenester» gir anvisninger for hva fremtidens omsorgstjeneste skal bygges på for å kunne gi en fremtidsretta faglig og økonomisk bærekraftig tjeneste. Kostnadseffektive og gode tjenester har fokus.

Ved utgangen av året var det i drift 228 sykehjemsplasser mot 235 i 2015. Betalingspliktige liggedøgn på sykehuset har økt fra 267 døgn i 2016 til 472 døgn i 2017. På grunn av mange utskrivningsklare, spesielt i begynnelsen av året, ble det opprettet 4 midlertidige ekstra korttidsplasser ved Selfors sykehjem i ett halvt år.

Hverdagsrehabilitering
Innsatsteam for hverdagsrehabilitering gikk over fra prosjekt til fast drift fra 01.01.2017. Teamet er tverrfaglig sammensatt av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og hjemmetrener. Tjenesten favner hele kommunen, og teamet samarbeider med det øvrige tjenesteapparatet i kommunen, spesielt med avdelingene for hjemme-
tjeneste og omsorgsboligene. Innsatsteam for hverdagsrehabilitering tilbys for å møte den økende andelen eldre i kommunen. Målet er at innbyggerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Teamet arbeider for at brukerne skal oppnå en mest mulig aktiv hverdag ut fra egne ønsker og mål.

Flyttet fra Tjærahågen til Ytteren
I september 2017 flyttet de 10 siste beboerne fra Tjærahågen bofellesskap til oppgradert bolig på Ytteren sykehjem. Både pårørende og personell hjalp til slik at flyttingen ble en god opplevelse.En historie ble da avsluttet for Tjærahågen bofelleskap som har vært hjemmet for mange ranværinger i de årene det ble driftet som spesialsykehjem for personer med demenssykdom.

Tjærahågen var det sykehjemmet i Rana som først etablerte sansehage til glede for beboerne. Da beboerne fra Tjærahågen flyttet til Ytteren sykehjem kunne de også her benytte en flott sansehage. Hagen har fått drivhus, lysthus, bålpanne, gangstier og planter som for øvrig brukes av dagenheten, korttidsavdelingen og sykehjemmet. Brukerne på dagenheten har hovedansvar for drivhus der det dyrkes både tomat, sukkererter og gresskar. Det har blitt et levende tun med sansehage på område Vest til glede for flere hundre ranværinger som både bor fast, er på kortidsopphold eller på dagplass.

SELFORS SYKEHJEM

Helhetlig pasientforløp i hjemmet

Rana kommune bestemte i 2017 at vi skulle jobbe frem et program for helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH). HPH er et strukturert utskrivings- og oppfølgingsprogram som beskriver generelle pasientforløp som skal sikre overgangen mellom sykehus og hjem for den enkelte.

Programmet strukturer oppfølgingen i kommunehelsetjenesten ved systematisk vurdering av pasientens behov og samhandling med de ulike tjenestene. Forløpene er informasjonsdrevne, det vil si at jo bedre informasjonen rundt pasienten er, jo bedre settes tjenesteutøverne i stand til å utøve en god, målrettet tjeneste. Pasientfokuset er «Hva er viktig for deg?» Målet er å kvalitetssikre tjenesten ved å sikre brukerinvolvering, at innbyggerne skal opplevfærre avvik, forebygge og sikre rett kompetanse til rett tid.Pasientens generelle helsetilstand, funksjon og omgivelser er like viktig som den spesifikke diagnose. Mange av hjemmetjenestens pasienter har flere diagnoser, og arbeidsgruppene har sett det hensiktsmessig å utarbeide et generelt forløp som kan brukes på alle pasientgrupper, uavhengig av diagnose.

Det er utviklet ulike sjekklister for tildelingskontor, hjemmetjenesten, hverdagsrehabiliteringen og korttidsplasser for å ivareta pasientene på en best mulig måte. Sjekklistene er utviklet av tverrfaglig sammensatte grupper, bestående av ansatte i Rana kommune og Helgelandssykehuset.

På slutten av 2017 startet jobben med opplæring og implementering av «Helhetlig pasientforløp i hjemmet».

ÅRSKAVALKADE 2017

Flerkulturelle forestillingen Flere Farger
Kulturskolen er samarbeidspartner og stolt prosjektleder på den flerkulturelle forestillingen Flere Farger. Under paraplyen Flere Farger åpnet Smeltedigelen Musikkfestival en forestilling der barn og unge sammen presenterte sanger og danser fra sitt hjemland.

Beredskapsdagen 2017 «Samhandling i krisearbeid»
Kommunen ønsket med dette tiltaket å skape et samlingspunkt og å være pådriver for samfunnssikkerhetsarbeidet blant virksomheter og organisasjoner i Rana. Målet var å styrke samarbeidet og få kunnskap om oppgaver, roller og planverk fra nødetater, frivillige, private og andre beredskapsaktører.

Barnas bibliotekfestival
Dette er Rana bibliotek sin nye satsing: Barnas bibliotekfestival. Uke 41 var satt av og var spekket med aktiviteter for barn. Målgruppa var barn i barnehage og skole og de inviterte både forfattere og tegnere, en dramapedagog, en viltvokter og en astrofysiker.

Kåret til årets Rana-ambassadør
Rana kommune og de frivillige ble av Gallaria kåret til årets Rana-ambassadør for gjennomføringen av ”The best Arctic Race of Norway ever”. Juryen la vekt på at de mobiliserte til aktivitet i egne rekker og utad bidro til samarbeid og folkefest som viste fram folkelivet, naturen og kulturen.

Helgelands første gründeruke
Gründeruka Helgeland har som hovedformål å fremme innovasjonsaktiviteten på Helgeland. Det ble fire dager med Inspirasjonsforedrag, utveksling av kompetanse, hybridmat, møter og «pop-ut stores» .

Velkommen til Give a Job Mo i Rana
En unik arena hvor lokalsamfunnet og næringslivet møter ressurssterke flyktninger og innvandrere og til en fest med internasjonal middag, underholdning, inspirerende historier og nettverksbygging. Målsetningen med Give a Job var å synliggjøre innvandrere og flyktninger som arbeidskraft og verdiskapere.

Sørsamisk kulturlandskapsdag på Tverrvatnet
I april ble det arrangert kulturlandskapsdag i samarbeid mellom landbrukskontoret og reineierne på Tverrvatnet. Tom Lifjell fortalte om reindrifta i områdene øst for Mo i Rana,- i Ildgruben reinbeitedistrikt. Det ble gratis servering av Souvas fra Arv og muligheter for å se på slakteriet som er plassert på Tverrvatnet.

Helsefremmende barnehager i Rana
Alle 22 barnehagene i Rana har nådd målet om å være helsefremmende. Dette ble markert av ordfører Geir Waage i Klokkerhagen. Etter velkomst og spising av is var det lek og moro for barna sammen med Knut Berntsen og elever ved Polarsirkelen friluftsskole.

Vellykket sommerjobbmesse
Rana kommune – Helgelands største og mest mangfoldige arbeidsgiver var selvfølgelig på plass med sine ambassadører på årets sommerjobbmasse. Her var oppgaven å finne sommervikarer til helse og omsorgstjenester, miljøterapeutisk avdeling, tekniske tjenester (blant annet park og idrett), og byggdrift.

Rana kulturskole arrangerer lunsjkonsert i Mo kirke
Gitarelever og sangelever holdt en vakker julekonsert i samarbeid med Christopher Eva i Mo kirke. Kirka var full av tilhørere som fikk høre den ene julesangen etter den andre på gitar og sang. Veldig, veldig vakkert – alle i publikum gikk hjem full av julestemning.

Sommertoget ankom Mo i Rana 28. juni
Da NRKs Sommertog ankom Mo i Rana stasjon, ble de hilst velkommen av ordfører, korps og masse folk. Flere hundre små og store hadde møtt opp for å få med seg Fantorangen og NRK`s Sommeråpent som ble sendt direkte fra togstasjonen i Mo i Rana.

Offisiell Åpning av TUFTEparken i Klokkerhagen
Ordfører Geir Waage sto for åpningen, Knut Berntsen fra Polarsirkelen Friluftsråd og Sissel Brufors Jensen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Rana (FFO) holdt tale. Rana kommune avd. bydrift serverte grillmat til alle fremmøtte.

Åpen dag på Ranenget motorsenter
Ranenget motorsenter har tilbud for ungdom mellom 10 og 18 år hele sommeren. De arrangerte sesongåpning med åpen dag, inviterte til en trivelig ettermiddag med trial, grilling, og morsomme aktiviteter! Det ble demonstrasjon av motorsporten trial. De har råkule radiostyrte biler som alle fikk prøve.

Åpning av BUA Mo i Rana 27. juni
Tirsdag 27. juni åpnet BUA Mo i Rana og dette ble markert høytidelig med aktiviteter, taler og snorklipping . BUA Mo i Rana holder til i Askeladden Ressurssenter sine lokaler i Ranenget. Med i spleiselagsmodellen er også flere private bedrifter i Rana. BUA låner ut utstyr helt gratis.

Kongens fortjenestemedalje til Tor Jacobsen
Forfatter og journalist Tor Jocobsen fikk 6. desember overrakt Hans Majestet kongens fortjenestemedalje for sitt mangeårige virke for samfunnet. Utdelingen som foregikk i biblioteket ble fulgt opp med at Rana kommune hedret Tor jacobsen og hans familie med en middag på Meyergården.

Valg
I 2017 var det Stortings- og sametingsvalg. Tilrettelegging for at alle som vil skal få stemme, krever et godt samarbeid mellom alle ansatte i kommunen. I Rana valgt 73,55 % av velgerne å bruke stemmeretten sin. Av disse valgte nesten halvparten å avlegge forhåndsstemme.

Barnehage-
avdelingen

Årsverk: 164,4
Sum utgifter: 196 352
Sum inntekter: -27 754
Netto driftsramme: 168 598

Anita Vonstad
barnehagesjef

Kommunale barnehager
2017 596 plasser
2016 616 plasser

Private barnehager
2017 681 plasser
2016 678 plasser

 

Tilpasning og innføring av ny rammeplan

Tilpasning til ny pedagogikk og bemanningsnorm

Fokus på tidlig innsats

Gjennomgang av spesialpedagogisk hjelp

Overgang mellom barnehage og skole

I 2017 kom Selfors barnehage sin ellevte skulptur, “Vennejorda” på plass.

Hvert år siden 2007 har vi avsluttet barnehageåret med å vise frem en samling skulpturer laget av alle ungene i barnehagen – fra de minste til de største. Alle skulpturene har en historie og sier noe om hva ungene har vært opptatt av det siste året.

«Rosinen i pølsa» hvert år er den varige skulpturen laget av 5-åringene. Ungene som laget barnehagens første skulptur; «Spøkelset», begynte i 2017 på videregående skole. Med skulpturene har ungene bånd og forhold til barnehagen i mange år etter barnehagealder. I utgangspunktet tenkte vi å lage 10 skulpturer, men det viser seg å være vanskelig å avslutte noe som gir oss så mye glede og engasjement, så vi bare fortsetter og fortsetter.

Hovedskulpturen 2017 er kalt «Vennejorda».
Tidlig i fjor høst var «Oppfinneran» (de største ungene i barnehagen) på en tur opp til Svartisen. På turen ble de inspirert til å bruke kroppene sine for å lage noe de kalte en vennskaps ring. Vennskap har en sentral plass i livene deres, og gjennom året tenkte de mye rundt temaet; hvordan får vi venner, hva gjør en god venn, hva gjør at vi blir uvenner og hvordan kan vi bli venner igjen. Ungene lekte, dramatiserte, diskuterte, tegnet og uttrykte vennskap på mange måter.

De lagde “Venneboka”, der de med ord og tegninger uttrykte sine tanker og opplevelser og til slutt sto skulpturen “Vennejorda” ferdig.

Det er vanlig at vi samarbeider med lokale kunstnere, handverkere og bedrifter i sluttføringa av skulpturene. Denne skulpturen er laget i samarbeid med Øyvind Stjernen og Steffen Thomasdal (Helgeland Bilskade).

Å skape skulpturene krever stor konsentrasjon, mye arbeid og masse samarbeid og mest av alt opplever ungene glede, mestring og stolthet.

Disse varige skulpturene har i løpet av årene gitt oss en unik utstilling av ungenes produkter og viser stor variasjon i uttrykk og interesser.

Englias barnehagefestival

Englia barnehage arrangerer en ukes festival i juni hvert år. I forbindelse med at barnehagen hadde 5-års jubileum arrangerte vi vår første festival, og vi har hatt festival i barnehagen hvert år siden.

Festivalen er først og fremst en uke hvor barna får vise frem det de har jobbet med det siste barnehageåret, i form av utstillinger, konserter og lignende. Vi feirer oss selv, og har mange ulike aktiviteter for barna. Festivalen har et nytt tema hvert år som beskriver den røde tråden som har vært i barnas interesser og fordypninger det barnehageåret.

Første festivaldag åpner vi alltid høytidelig med utdeling av “festivalpass”, vi kler oss ut, har ansiktsmaling, lager instrumenter og går i festival tog i nærmiljøet. Både foreldre, besteforeldre og naboer har vært med oss. Gruben musikkorps har i alle år vært med oss under åpninga av festivalen og på festivaltoget vårt.

Gjennom uka har vi mange ulike ting som skjer for barna. Vi har hatt besøk av Nordland teater, Rana kulturskole og Gruben barnekor som har kommet med kulturelle innslag til barna. Vi har hvert år hatt besøk av elever og lærere ved Polarsirkelen vgs. som har hatt en aktivitetsdag for oss i festivaluka, med natursti, hinderløyper, dansekonkurranser, grilling mm.

Vi lager også en landhandel i barnehagen som vi åpner i festivaluka. Der selger vi ting som barna har bakt eller laget, og vi har også en brukthandel med klær i samarbeid med Hearts of hope. Pengene vi får inn i landhandelen går til fadderbarnet barnehagen har gjennom SOS-barnebyer.

Vi har også hatt besteforedredag, voksne som dramatiserer for barna, karaoke, røris, eventyr- stunder, musikkstunder og workshops hvor vi har invitert andre barnehager, konsert på Gruben sykehjem og flere ulike utstillinger av barnas arbeid utenfor barnehagen (blant annet helsestasjonen, Coop Extra, XL-bygg, Circle K mm). Vi synes det er viktig å ta barna på alvor, og å synliggjøre deres læringsprosesser og tolkninger.

Hvert år avsluttes festivalen med grilling med foreldrene. Da har det interne barnehagekoret vårt “Englia koret” konsert, og vi har høytidelig avslutningsseremoni for de barna som skal begynne på skolen. Festivalen 2017 het “Jorda er magisk”. Gjennom barnehage- året jobbet vi med bærekraft, og barna viste frem mange ulike prosjekter om bl.a. værfenomener, dyrene i skogen vår, livet under vann, søppel og gjenbruk, energi og mye mer.

Skoleavdelingen

Årsverk: 445,5
Sum utgifter: 314 084
Sum inntekter: -62 507
Netto driftsramme: 251 577

Lillian Nærem
skolesjef

Elevtall grunnskoler
2017 3018
2016 3006

Antall grunnskoler
2017 14
2016 16

Mattematikk standpunkt, Trinn 10
Rana 3,3 Nasjonalt 3,6

Norsk muntlig standpunkt, Trinn 10
Rana 4,2 Nasjonalt 4,3

Tidlig innsats og god tilpasset undervisning for alle elever uavhengig av skole og lærer

Digitalisering – både som lærings- og arbeidsverktøy

Bedre overganger mellom barnehage, grunnskole og videregående skole

Gjennomføring av skolestrukturen

Kompetansereformen og rekruttering

Felles utviklingsarbeid for Rana-skolen

I skoleåret 2017/18 ble det satt i gang et større omstillingsarbeid der visjonen er å skape en skolehverdag som bidrar til at elevene får mulighet til å bli den beste utgaven av seg selv.

Mål for arbeidet er å:
❱ Skape like muligheter uavhengig av skole og lærer.
❱ Jobbe mot en felles orientering der deling og samarbeid er sentralt.
Arbeidet skjer gjennom utviklingsnettverk med rektorer, inspektører og lærerspesialister. Nettverkene skal sikre samskaping ved at vi hele tiden arbeider for de fastsatte målene i kommunen. Målene er omtalt i virksomhetsplanen for hver skole. Trivsel, tilpasset opplæring og faglige resultater er indikatorer.
Ledelse av skolebasert kompetanseutvikling og sammenhengen mellom virksomhetsplan for skole og klasserommet har vært viktig i samlingene. Skoleledelsen har ansvaret for at oppfølging skjer ved den enkelte skole.Gjennom skoleåret 2017/18 har det vært gjennomført fire utviklingssamlinger. Samlingene har vært brukt til å definere felles ståsted, ønsket fremtid og arbeid med strategi, tiltak og verktøy.

Det har tidligere vært ulik praksis i Rana-skolen. Kvalitet bør ikke avhenge av hvilken skole du tilhører. Derfor er helhet i Rana-skolen et viktig arbeid.

Skoleutvikling er skoleledelsens ansvar. I tillegg har hver skole en lærerspesialist som skal styrke skoleleders kapasitet til positiv utvikling i skolen. Funksjonen er litt forskjellig fra skole til skole. Dette er en pilotordning som videreføres neste skoleår. Det er en kontinuerlig prosess gjennom nettverk og rektormøter å skape like muligheter uavhengig av skole. Siste utviklingssamling ble gjennomført 6. og 7. juni 2018 ved Ytteren skole. Den første av disse dagene var fagdag med Thomas Nordahl. Han er en norsk pedagogikkforsker som leder senter for praksisrettet utdanningsforskning. Hva gir elevene en god skole, hva gjør at noen skoler lykkes og hvordan få en best mulig skole var tema på samlingen med Thomas Nordahl. Nordahl gjennomgikk også en oppsummering av ekspertutvalgets rapport om spesialpedagogisk hjelp. «Inkluderende felleskap for barn og unge».

Ny skole

Elevene på Ytteren må være noen av de heldigste! Ny skole OG ny idrettshall. Alt nytt! Bygget innbyr til et aktivt læringsmiljø med mange muligheter og fasilitetene i idrettshallen innbyr til helsefremmende aktiviteter i et stimulerende miljø.
Enhver ny skole er laget for at elevene skal ha et enda bedre sted å være – et enda bedre sted å lære. Den gamle skolen er historie og vi sitter midt i en flott nåtid og en lovende framtid. Resultatet er strålende! Klasserommene er innkjørt, trivselen er god, læringsnivået i utvikling og læringsmiljøet jobbes det med kontinuerlig. Skolens hjerte strekker seg over to etasjer – med kunst- og håndverksrommet og amfiet som levende arenaer for oppfyllelse av den generelle delen av læreplanen, så vel som fagdelen.

Læringsmiljøet

Skolen erkjenner at det finnes utfordringer i læringsmiljøet. Det forekommer mobbing blant elevene og skolen opplever i større grad mer utestenging i jentemiljøet enn hos guttene. Mobbing blant guttene er mer fysisk. Skolen foretar sosiometrisk kartlegging i alle klasser og blir enige om tiltak ut fra det som kartleggingene viser. Vi setter relasjonsbygging i system, ettersom arbeid med relasjoner er det vanskeligste, men også det viktigste. Systematisk arbeid med god klasseledelse og erfaringsdeling har gjennomsyret skolens arbeid inneværende år. Aller viktigst er samarbeidet med foreldrene – i tillegg til gode eksterne samarbeidspartnere som Rana PPT og skolens egen helsesøster.
I voksenmiljøet har vi det siste året hatt fokus på «videre utvikling av arbeidsmiljøet til det beste for elevenes læring og utvikling».

Gode resultater

Skolen har god framgang i alle fag på nasjonale prøver – og vi må særlig fremheve godt resultat i lesing (over nasjonalt nivå). Framgangen har vedvart siden skoleåret 2015/2016.Skolen har tatt grep og gjort en omlegging av forberedelser, gjennomføring og evaluering av de nasjonale prøvene. Vi tror at denne omlegg-
ingen, sammen med systematiske kurs i lesing og skriving, har bidratt til bedre resultater. Vi ønsker å videreutvikle lignende kurs, også innenfor regning og engelsk.

Helse- og sosialavdelingen

Årsverk: 394,5
Sum utgifter: 415 533
Sum inntekter: -176 831
Netto driftsramme: 238 702

Kåre Nordnes
helse- og sosialsjef

Bosatte 66 flyktninger

Nytt brukerstyrt personlig
assistent tilbud (BPA)

Opptrapping rus/psykiatri
og helsesøstertjenesten

Kort-og langtidsplasser innenfor rus-og/eller psykiske lidelser

Ettervern ved rusbehandling (tverrfaglig spesialisert behandling)

Vekst i antall utviklingshemmede fra 100 i 2015 til 110 i 2017

Fortsatt behov for flere bofellesskap innen psykisk helsearbeid, rustjeneste og mta.

Rekruttering av fosterhjem

Rekruttering av fastleger

Nye krav bakvaktsordninger

Vellykket bosetting av flyktninger

Helse- og sosialavdelingen består av fire fagavdelinger. Helse- og sosialsjef Kåre Nordnes jr. har hatt det totale resultatansvar for helse- og sosialavdelingen i 2017.

Per Persaveien 3
17. april 2017 ble et bofellesskap med døgntjenester for yngre personer med utviklingshemming tatt i bruk i Per Persavei på Ytteren. Den består av seks omsorgsleiligheter. Flere av beboerne her bodde hjemme før dette tilbudet kom. Det er utarbeidet et flott uteareal med mulighet for felles aktiviteter.

Flyktningetjenesten
Flyktningetjenesten har bosatt flyktninger siden 1988 og feirer 30-års jubileum i 2018. I 2017 tok tjenesten imot 77 flyktninger. Av disse ble 50 bosatt, mens resterende kom til Rana via familiegjenforening. Majoriteten kommer fra Syria, resterende fra en rekke land som Iran, Irak, Etiopia og Uganda. Tjenesten har over år opparbeidet seg en bred kompetanse, hvor det arbeides målrettet i forhold til bosetting, integrering og kvalifisering. Flyktningetjenesten har ansvaret for iverksetting av et 2-årig introduksjonsprogram, som inkluderer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og øvrige arbeidsrettede og kvalifiserende tiltak. Tjenesten har som mål at hver enkelt flyktning skal få realisert sitt potensiale og bli aktive deltakere i lokalsamfunnet.

Pilotkommune i tilflyttingsprosjekt

Mange kommuner i Nordland, også Rana, er avhengig av økt innvandring i årene framover. Rana kommune deltar derfor i prosjektet «Tilflytting og rekruttering fra utlandet», som en av fire pilotkommuner i Nordland. Overordna mål for prosjektet er å bidra til befolkningsvekst, samt tilførsel av nødvendig kompetanse og arbeidskraft gjennom tilflytting fra utlandet. Tilflyttingsprosjektet skal sikre et mer helhetlig arbeid med rekruttering, norskopplæring, boliger, informasjon, integrering og deltakelse i samfunnsliv. I november 2017 ble næringsliv, innvandrere, flyktninger, frivillige organisasjoner og lokalbefolkningen invitert med på arrangementet «Give a job» på Scandic Meyergården. Målet var å skape en arena der næringslivet får mulighet til å knytte kontakt med innvandrere som ønsker å komme i arbeid. Det ble en svært hyggelig og sosial kveld med internasjonal middag, underholdning, inspirerende historier og nettverksbygging.

Vellykket bosetting

Bosettingen av Haitham og hans familie er et godt eksempel på den gode historien. Haitham kom til Rana som asylsøker i november i 2015. Han søkte familie-
gjenforening, og 7. april 2017 kom kona Mhasin og barna Yara (16), Sarah (13), Halla (10) og Hamzah (6) til Mo i Rana.

Haitham kom tidlig i arbeidstrening som servitør på Scandic Meyergården hotel. Han får de aller beste skussmål fra hotellet.

I tillegg til arbeidstreningen har han vært innleid som ekstrahjelp på hotellet, og fra i sommer fikk han 100 % stilling som sommervikar. Mhasin var sykepleier i Syria. Hun har fått sommerjobb på Selfors sykehjem som helsefagarbeider.

Ungene er aktive med blant annet fotball, og hele familien deltar i frivillig arbeid. Når noen trenger en håndsrekning eller det er Stålkameratene, FK Rana eller andre,så stiller Haitham of familien opp.

Vanntank 3 000 liter

Skumtank på 200 liter

Pumpe 3000 liter/min ved 10 bar

4 x led/24 v lysmast

5,4 tonn hydraulisk drevet vinsj

Bostrom røykdykkerstoler

Heia Brann- og redning!

Brann- og redningstjenesten fikk ny brannbil i mai i 2017 – to år før den gamle ble veteranbil (30 år).

Den nye brannbilen representerer et teknologisk løft på flere områder. Den gir muligheter til å slukke brann på en helt ny og langt mer effektiv måte enn tidligere, blant annet fordi den er utstyrt med det nye CAFS skumsystem.

De analoge instrumentene i bilen er byttet ut med LCD skjermer hvor informasjon vises med ty delig grafikk i farger. Utvendig nivåmåler med LED-grafikk er også endel av systemet. Det er i tillegg kommet panel for betjening av pumpe og kanon i førerhuset.

Intern kommunikasjon på brannbilen foregår med CAN datakabler, chassis og brannteknisk del ”snakker” sammen via en spesialtilpasset chassismodul. Systemet kan også kommunisere med brannvesen, servicetekniker og produsent over internett.

Bilen har en vanntank på 3000 liter (som den gamle). I tillegg har den nye bilen en skumtank på 200 liter. Den nye bilen ble levert 25. mai og ble etter endt opplæring satt i operativ tjeneste 8. juni. Bilen er en flott og moderne brannbil med CAFS slukkesystem.

Brann- og redningstjenesten har 35 ansatte og hadde i 2017 352 oppdrag mot 381 i 2016.